Når en morgengretten unge
Slår seg vrang og rekker tunge
Og nekter å ta klær og støvler på
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små
Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå
En gang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite,
det er du som gjør din dag og tinning grå
Du er kysten som de en gang seiler fra
Si meg hvem er stor og liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil
Når skrikinga og skrålet,
blir mer enn du kan tåle
Og du kjefter på en glede og en lek
Når du har glemt å leve
Midt i hverdagen og strevet
Og tålmodigheten din har satt sin strek
Så husk at denne dag må du ta vare på…
Når lørdag blir til søndag
Du ber en stille bønn da;
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vårherre kan `ke love,
at du skal kunne sove
Når to små kommer inn med morraklem
Så husk at denne dag må du ta vare på…
Louis Jacoby
Denne sangen høyrde me fyrste gang på CD`en Bom Chicka Bom HØRE & GJØRE, som me kjøpte da I gjekk på babysang. Den gjekk rett til hjertet, og er ei fin påminning om perspektivet på småbarnslivet, syns eg. Planen er å scrappe sangen, ramme den inn, og henge den opp på kjøkkenet.